kjøresmart
Søk
Lurer du på hva busslappen koster? Drømmer du om bli bussjåfør, men ikke helt vet hvor du skal begynne? I så fall er det bare å lese videre. I denne guiden har vi samlet alt du viktigste du trenger å vite for å ta førerkort for klasse D. Ikke minst får du vite hva du må regne med å betale for busslappen, hva den innebærer, hvilke muligheter den gir, og hvor du kan spare noen kroner. Les vår guide, så unngår du å betale for mye!
Hvis du vil øve til teoriprøven med over 3000 spørsmål, enkel forklaring av teori og kunstig intelligens som hjelper deg med å lære raskt, så bør du også sjekke ut Testen.no >>
Skal du ta busslappen, det vil si førerkort klasse D, må du være forberedt på å gjøre en vesentlig investering. Mens det i gjennomsnitt koster ca 30.000 kr å ta førerkort klasse B, altså lappen for vanlig personbil, koster busslappen (med alt inkludert) fort 80.000 til 90.000 kroner. Prisen på en enkelt kjøretime (45 min) ligger som regel på mellom 1.000 og 1.400 kroner.
Ellers består opplæringen av en rekke obligatoriske kurs:
Som du ser, varierer prisene ganske mye, og du vil sannsynligvis kunne finne både dyrere og billigere tilbud enn disse eksemplene. Siden det dreier seg om såpass store variasjoner, kan valget av kjøreskole bli ganske avgjørende med tanke på sluttsummen. Det er derfor vel anvendt til å undersøke prisen hos flere kjøreskoler.
Kostnadene kan kanskje virke avskrekkende for mange. Det er derfor viktig å tenke på busslappen som en investering på lik linje med andre utdannelser. Altså en investering som bidrar til fremtidig inntekt. Og i det perspektivet - la oss si at du vil livnære deg som bussjåfør de neste ti årene eller lengre - er det en ganske moderat pris å betale. I alle fall hvis det er et yrke du vil trives i. En bussjåfør tjener i dag gjerne rundt 400.000 kroner, inkludert skifttillegg og overtidstillegg.
Hvis du fra før har førerkort klasse C, C1 eller D1, kan du regne med å trenge færre kjøretimer enn hvis du kun har førerkort klasse B enn noen som aldri har kjørt større kjøretøy enn personbil. Men her er de individuelle forskjellene naturlig nok store.
Førerkort klasse D, gjerne kalt busslappen, gir deg tillatelse til å kjøre en motorvogn med kapasitet til å frakte åtte personer pluss fører. Kort sagt: Har du lyst til å bli bussjåfør er det førerkort klasse D som gjelder. Det er imidlertid noen krav du må oppfylle: Du må ha fylt 24 år og du må inneha førerkort klasse B. I tillegg må du ha god helse - helseattest er et krav.
Når du har tatt busslappen, har du lov til å kjøre alle typer busser, det være seg en leddbuss, ringbuss eller turbuss. Du kan også kjøre minibuss (klasse D1) med 10 - 17 seter og buss med henger med en totalvekt på maksimalt 750 kg.
Men vær klar over at selv om du tar busslappen, så betyr ikke det automatisk at du kan ansettes som bussjåfør. For at du skal kunne arbeide som yrkessjåfør må du i tillegg gjennomgå yrkessjåførutdanning for tunge kjøretøy. Du kan da få en kjøreseddel, et dokument som i tillegg til helseopplysninger inneholder vandelsattest og dokumenterer at du er kvalifisert til å drive med profesjonell persontransport. Dette kurset kan du ta på kjøreskolen i forbindelse med at du tar førerkortet.
Praktisk talt alle som velger å ta busslappen har et ønske om å livnære seg om yrkessjåfør. Enten ved å kjøre bybuss, lengre ruter i distriktet eller turbuss i inn- og utland. Av litt smalere bruksområder kan vi nevne bandbuss, russebuss, shuttlebuss og charterbuss.
Skal du kjøre buss med henger som veier over 750 kg, som av og til er aktuelt hvis man kjører turbuss, trenger du førerkort klasse DE. Hvis du ikke tar sikte på å bli yrkessjåfør, eller primært skal kjøre mellom 8 og 16 personer, vil det sannsynligvis være mer hensiktsmessig og ikke minst billigere å ta lappen for minibuss, klasse D1.
Velger du å ta busslappen og bli yrkessjåfør, vil du kunne jobbe praktisk talt hvor som helst i landet. Så enten du er en person som foretrekker byen eller et mer landlig miljø, har du et svært fleksibelt yrke som gjør at du kan bosette deg der du trives best.
Når bussjåfører blir spurt om hva de liker ved yrket, er det påfallende mange som fremhever den sosiale biten. Det å møte nye passasjerer hver dag, og ikke minst være del av et trivelig arbeidsmiljø og ha gode kollegaer.
Som all annen trafikkopplæring foregår kjøreopplæringen til klasse D på offentlig godkjente kjøreskoler. Disse finnes over hele landet, men det er langt færre som tilbyr busslappen enn lappen for personbil. Kjøreskolene som tilbyr busslappen tilbyr også kurset du trenger for å faktisk utøve yrket. Dette kalles kurs for yrkessjåførkompetanse, forkortet til YSK.
Prisene kan variere temmelig mye mellom de ulike skolene ut fra beliggenhet og konkurransesituasjon i området, men som nevnt over er det vanlig å bruke ca 80.000 kr totalt. Selve grunnopplæringen er på 140 undervisningstimer og vil i praksis utgjøre omtrent 35.000 kr i vårt eksempel, mens YSK utgjør det resterende.
Før du melder deg på kurs hos kjøreskolen, er derfor smart å ha en finansieringsplan. Vær realistisk. Har du nok penger hvis du trenger flere kjøretimer enn du ser for deg? Ingenting - kanskje bortsett fra å stryke - er kjedeligere enn å måtte sette kjøreopplæringen på pause.
Sammenlign flere kjøreskoler
Det er flere måter å spare penger på når du skal ta busslappen. Bor du slik til at det er flere kjøreskoler som kan være aktuelle, bør du undersøke prisene hos flere. En del kjøreskoler tilbyr ulike varianter av intensivkurs eller pakkeløsninger. Det kan ofte være gunstigere økonomisk, forutsatt at man ikke trenger flere kjøretimer enn det som er inkludert i opplegget.
Hvis du må ta deg fri fra jobb og studier eller takke nei til oppdrag eller lignende for å kunne ta busslappen, vil det selvsagt også utgjøre en del av kostnadsbildet.
Statens lånekasse
Det mest effektive grepet du kan ta for å spare penger er imidlertid å få noen andre til å ta en del av regningen. Det er nemlig mulig å søke Lånekassen om støtte for å bli yrkessjåfør, enten du vil kjøre buss eller lastebil.
Om du kvalifiserer til slik støtte og hva du eventuelt må foreta deg for å kvalifisere, vil Lånekassen kunne informere deg om. Men vær i alle tilfeller oppmerksom på at det er et kriterium at du ikke bare tar lappen, men også skaffer deg yrkessjåførkompetanse (YSK).
Arbeidsgiver
Hvis du allerede har en tilknytning til eller er ansatt i en bedrift som kan nyttegjøre seg av at du tar busslappen, kan det tenkes at du kan få økonomisk bistand derfra.
De siste årene har det vært en relativt store etterspørsel etter bussjåfører i arbeidsmarkedet. Enkelte busselskaper tilbyr derfor nye sjåfører full lønn i tillegg til å betale for opplæringen. Som regel mot at man forplikter seg til å kjøre for selskapet i en viss periode. En del av de større busselskapene rekrutterer også aktivt unge mennesker som er nysgjerrig på yrket og som kan tenke seg en praksis- eller lærlingplass.
Øvelseskjøring
En annen ting som bør nevnes, selv om det ikke aktuelt for så veldig mange, er at det faktisk er lov å øvelseskjøre med buss. Hvis du er så heldig at du har en slik mulighet vil du kunne få ned kostnaden betydelig.
For å øvelseskjøre med buss må du være over 22 år og ha førerkort klasse B. Veilederen din må ha hatt busslappen de siste fem årene sammenhengende. Veilederen må ellers følge de vanlige reglene for hviletid for yrkessjåfører. Og det er selvsagt ikke tillatt å ha passasjerer i bussen når du øvelseskjører.
Skal du bli bussjåfør, har du allerede førerkort for personbil og kanskje til og med førerkort i andre klasser når du starter på opplæringen. Du har derfor allerede grunnleggende kunnskaper og føreropplæringen til buss blir tilpasset dette.
Ellers er selve strukturen på opplæringen ikke ulik den man må gjennom for klasse B. Første trinn består av et grunnkurs for tunge kjøretøy på tre timer. Dette kurset er det samme som for lastebillappen og går gjennom hva som særpreger tunge kjøretøy som busser. Etter dette følger den grunnleggende føreropplæringen der du skal lære deg å mestre bussen utenfor trafikken, det vil si på bane eller et skjermet område.
Når du har lært deg å mestre bussen kjøreteknisk, begynner den trafikale delen av opplæringen. Det betyr at du skal lære deg å kjøre bussen ute i den virkelige verden. Hvor mange kjøretimer du vil trenge er opp til kjørelæreren å vurdere. Når kjørelæreren mener du er klar, begynner du på den fjerde og siste delen av opplæringen der du blant annet må gjennom to obligatoriske sikkerhetskurs, ett på vei og ett på bane.
Til slutt må du bestå en førerprøve. Du må også gjennom en teoriprøve på en av Vegvesenets trafikkstasjoner. Du kan lese mer om busslappen og gangen i det hele i denne artikkelen.
