kjøresmart
Søk
Vil du vite mer om hva det innebærer å ta lappen? Lappen er er for mange selve definisjonen av frihet, mens andre kun ser det som et praktisk anliggende. Uansett finnes det mange spørsmål man kan trenge svar på før man setter i gang. I denne guiden forteller vi deg alt du trenger å vite om lappen, enten du vurderer å ta førerkort for bil, moped, motorsykkel eller andre kjøretøy. Kanskje du skal kjøre snøscooter eller lastebil? Trenger du lappen for å få deg jobb? Hva om du mister lappen? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Hvis du vil øve til teoriprøven med over 3000 spørsmål, enkel forklaring av teori og kunstig intelligens som hjelper deg med å lære raskt, så bør du også sjekke ut Testen.no >>
“Lappen”, eller førerkortet, er kort fortalt et bevis som gir deg førerett for et bestemt kjøretøy, og er per i dag et lite ID-kort som du alltid må bære med deg når du kjører dette kjøretøyet. Det innebærer at du kan føre det gitte kjøretøyet på egen hånd og har ansvaret for dette. For å oppnå lappen må du ha opplæring ved en kjøreskole og gjennom privat øvelseskjøring, om du har anledning til det, og du må bestå flere trinn samt en teoriprøve og en endelig førerprøve for å kvalifisere til førerkortet. De aller fleste førerkortene har aldersgrense 18 år eller enda høyere, med et par unntak - som moped (16 år). Førerkortene er delt inn i ulike klasser definert med bokstaver, og det vanligste førerkortet er for klasse B, vanlig personbil. Klassene har egne regler og forskrifter for hvert enkelt kjøretøy, og dertil flere underklasser. En fullstendig liste finner du hos Statens vegvesen. Reglene baserer seg på kjøretøyets størrelse, vekt og vanskelighetsgrad, og det er begrensninger med tanke på sjåførens alder, erfaring og oppnådde førerrettigheter så langt. Det første du må bestemme deg for, er med andre ord hva du har lyst til å kjøre og hva du trenger kjøretøyet til. Trenger du en enkel personbil til fritidsbruk og pendling til jobb? Må du bruke traktor i gårdsarbeid? Vil du kjøpe deg campingvogn, eller trenger du å kunne frakte ting på en henger? Har du lyst på en jobb der du trenger førerkort i en bestemt klasse eller drømmer du om å bli yrkessjåfør? Skal du frakte turister med snøscooter eller kjøre ATV i skogen? Uansett så trenger du lappen.
Du må også tenke over hvor lang tid du ønsker å bruke på å ta lappen, samt hvor mye det koster og hvor mye du har anledning til å spandere på deg - det varierer nemlig en hel del fra én kjørekortklasse til den neste. Det anbefales at man øvelseskjører så mye som mulig, så du bør også vurdere om du har tilgang på det aktuelle kjøretøyet du ønsker førerkort for, og noen som kan fungerer som din obligatoriske ledsager. Det er viktig å ha i bakhodet at lappen handler om mestring og kontroll på et område der de fleste ikke har noen erfaring fra før av, og som enkelte bruker svært lang tid på å komme inn i. Selv om det å ha lappen gir stor frihet, innebærer det også et stort ansvar: du får kontroll over et kjøretøy som i teorien kan utsette både deg selv og andre for fare. Det kan være nødvendig å ta tiden til hjelp for å bli en god sjåfør.
Når du har bestemt deg for hvilken type førerkort du vil ha, må du vurdere hva slags opplæring du trenger og hvor mye denne vil koste. Prisen for førerkortet avhenger av hva slags kjøretøy du ønsker kjøretillatelse for, hvor mye øvelse du har i forkant og hvilken kjøreskole du velger å benytte deg av. Nordmenn bruker i snitt rundt 30.000 kr på førerkort for personbil, og nærmere 25.000 på førerkort for moped eller motorsykkel. Av dette utgjør de obligatoriske kursene rundt 15.000 kroner og eksamensavgiftene rundt 4.000 kroner. Det store pengesluket når man tar lappen, er kjøretimene, som kan utgjøre så mye som 60 % av totalkostnadene, i snitt cirka 15.000-20.000 kroner. Én kjøretime er som oftest på 45 minutter. Prisen per time kan variere fra kr 600 til kr 800 på bil, men hvis du skal ta lappen for noe mindre tradisjonelt, som snøscooter eller lastebil, er kjøretimene gjerne dyrere og kan ligge på rundt tusenlappen. Ugunstige timer, om kvelden, i helger og på helligdager, er også dyrere. De fleste førerkort utover klasse B fordrer at du har klasse B fra før av, og så tilkommer ekstra kostnader i tillegg til dette. Mange av førerkortene kan koste nærmere 50.000-100.000 kroner totalt. Det viktigste du kan gjøre, er å sammenligne ulike kjøreskoler og sette opp en liste over hvilke behov og prioriteringer som er viktigst for deg. Å ha en skole i nærheten av deg, som du kjenner til? Eller er du villig til å reise litt, for å komme til skolen med det beste omdømmet?
Den største muligheten for å spare penger i forbindelse med lappen, er om du har familiemedlemmer, venner eller bekjente som du stoler på, som kan øvelseskjøre med deg. Det gjelder uansett hva slags kjøretøy man ønsker førerett for. Det er strenge retningslinjer for privat øvelseskjøring, spesielt for andre kjøretøy enn personbil, men om man oppfyller disse, er det en genial måte å få mengdetrening på. Det anbefales at man har minst 100 timer bak rattet før man tar lappen for bil, og da sier det seg selv at privat øvelseskjøring kan komme godt med. Det er også fullt mulig å ta lappen kun via kjøreskole og betalte kjøretimer, og da finnes det treningsvideoer du kan bruke for å øve deg. Det lønner seg også å gjennomføre gratis teoriprøve-tester på nett før du avlegger en teoriprøve hos Statens Vegvesen. Øvingen gjør deg bedre rustet for å slippe unna med kun én prøve. I tillegg bør du sørge for god kommunikasjon mellom kjøreskolen og den/dem du eventuelt øvelseskjører med, slik at både du og de får kyndig veiledning om hva du trenger og hvordan du kan oppnå førerkort på best og raskest mulig måte. Det finnes også intensivkurs hos enkelte kjøreskoler, som du kan vurdere, der man i teorien kan fullføre opplæringen på et par måneder, men færre enn 100 øvelsestimer. Disse er svært omdiskuterte da mange mener de ikke gir elevene god nok ballast som sjåfører, mens andre igjen mener elevene får et tilstrekkelig grunnlag. Om du opplever stor fremgang under øvelseskjøringen og får tilbakemeldinger på at du tidlig er trygg bak rattet, er intensivopplæring noe du kan se nærmere på eller diskutere med kjøreskolen din.
Husk at all kjøring fordrer førerkort; har du ikke lappen, kan du ikke kjøre noe som helst. Og det finnes mange ulike grunner for å gå til anskaffelse av et førerkort. Lappen gir frihet til å ferdes mer eller mindre som man vil (i henhold til trafikkreglene, selvsagt) og det gir stor fleksibilitet. Du er ikke underlagt kollektive reiseplaner og du kan slippe utgifter til drosje. Mange velger å ta mopedlappen så fort de fyller 16, og billappen så fort de fyller 18, av praktiske årsaker. Kanskje har du bosatt deg et sted med dårlig kollektivtilbud eller fått en jobb som krever at du enkelt kommer deg rundt på egen hånd? Kanskje skal du jobbe som sjåfør av ulike kjøretøy? Kanskje har du familie og trenger å kunne kjøre barna i barnehagen? Når du skal velge om du vil ta lappen, bør du sette opp en liste over fordeler og ulemper ved dette samt en oversikt over grunnlaget ditt: sparepenger, budsjett, tilgang på bil, liste over utgifter om du skal eie bilen selv, mulighet for øvelseskjøring, hvilken jobb du ser for deg å ha, og hvor du ser for deg å bo. Bil gir for eksempel stor fleksibilitet når det gjelder flytting - både til selve flytteprosessen og med tanke på pendling til jobb.
I disse dager venter mange i flere år på å kjøre opp fordi de ikke føler de trenger lappen; de bor gjerne på steder med godt kollektivtilbud, der de kun hadde trengt å kjøre bil av og til, eller er mye på reise. Husk at selv om du har ventet med å ta lappen i mange år, er det aldri for sent. Mange kjører opp i høy alder, etter å ha funnet ut at de trengte lappen likevel. Du er kanskje mer årvåken og gira når du er i begynnelsen av tyveårene, men det er også fordeler med å vente litt: du har mer livserfaring, og du har gjerne opplevd hvordan det er å være “myk trafikant” og sittet på med nok andre sjåfører til å vite hvordan man ikke bør kjøre.
Hvordan man oppnår lappen, varierer mellom de ulike førerkortklassene, men som regel består den av fire komponenter: et grunnkurs, grunnleggende opplæring og teoretisk innføring via kjøreskole, kjøring i praksis med kjørelærer samt øvelseskjøring, og de endelige førerprøvene. Flere førerkortklasser krever kun påbygging til kursene i en annen klasse, og bare enkelte av dem har oppkjøring - i en del slipper du unna med kun obligatoriske kurs. Felles for alle klassene er trafikalt grunnkurs, som alle må gjennom, og som er første steg på veien mot lappen. Har du bestått dette, trenger du ikke gjenta det om du vil ta påbygging til en annen førerkortklasse. En del av de teoretiske kursene går også igjen i flere klasser, så du bør alltid undersøke hvor mye du faktisk trenger av kurs, og hva du allerede har, før du tar fatt på en eventuell tilleggsopplæring. Noen førerkort krever svært mye øvelseskjøring (bil og lastebil) som imidlertid er nokså enkel å gjennomføre, mens andre er underlagt begrensninger som kan gjøre øvelseskjøringen vanskeligere å organisere (motorsykkel og snøscooter). Førerkort krever også en egenerklæring om egen helse og en synstest.
Førerkort for vanlig personbil har en av de mest omfattende opplæringene, og her må du gjennom disse fire trinnene:
1. Trafikalt grunnkurs: Kurset skal gi deg en grunnleggende forståelse av trafikkbildet, skiltgjenkjenning, førstehjelp og andre vesentlige elementer for å kunne kjøre bil. Kurset er obligatorisk for alle som skal ferdes i trafikken, det være seg på moped, scooter eller MC. For å gjennomføre kurset må du være fylt 15 år. Kurset er på 17 timer og gjennomføres i regi av trafikkskolen. Enkelte ungdomsskoler og videregående skoler tilbyr det også. Dette gir rett til å øvelseskjøre.
2. Grunnleggende opplæring og kjørekompetanse: Trinn to handler om å mestre bilen rent kjøreteknisk og å være oppmerksom på andre trafikanter. Du skal også få kunnskap om mennesket i trafikken, hvordan du kjører miljøvennlig og hvilke ansvar du har som fører. Det er også dette steget som omfatter øvelseskjøringen. Enkelte kjøreskoler tilbyr opplæring i simulator for å kartlegge erfarings- og ferdighetsnivået ditt før du går i gang med denne. Har du øvelseskjørt mye og behersker bilen svært godt, kan du slippe unna med så lite som én kjøretime, men dette er opp til kjørelæreren å vurdere. Kjøreskolen vil så gjøre en vurdering av om du er klar for å gå videre til den trafikale delen i trinn tre.
3. Trafikal del: Det tredje trinnet handler om å lære å kjøre i variert trafikk, og bli tilnærmet selvstendig som sjåfør. Dette trinnet omfatter også et bligatorisk sikkerhetskurs på øvingsbane på fire timer, der du lærer å unngå ulykker, sikre personer og last og hvordan du beholder kontrollen over bilen. Du lærer også om å kjøre effektivt, miljøvennlig og økonomisk og om forbikjøringer. Mot slutten skal du gjennom en trinnvurdering der kjørelærer bedømmer om du er klar for å prøve deg som selvstendig trafikant, og hvorvidt du etter hvert vil være klar for oppkjøringen.
4. Avsluttende opplæring: Når alle deler av opplæringen er gjennomført og teoriprøven er bestått, er du klar for å ta fatt på den avsluttende førerprøven. Denne prøven kalles av mange også for oppkjøringen, og du må bestå denne for å få lappen: beviset på at du er klar for å ferdes i trafikken alene.
En god kjøreskole setter fokus på deg og din læring, og går inn for å gjøre deg til en trygg trafikant. Kjøreskolen bør ha forståelse for at at ulike elever har ulike behov og ulike måter å tilegne seg informasjon på, og vil tilpasse seg den enkelte elevens ønsker, forutsetninger og egenskaper. Det beste rådet når det gjelder valg av kjøreskole er å se på mange forskjellige og sammenligne dem - velg ut en håndfull ulike kjøreskoler i ditt nærområde og vurder hvilke som kan passe deg best. Først og fremst må du finne en som er godkjent av Statens Vegvesen. Les anmeldelser fra tidligere elever eller hør med venner og bekjente om de har noen de kan gå god for, og sjekk om det finnes noen lister over anbefalte skoler i din kommune. Vær obs på faresignaler hos de ulike skolene: Har de oppfordret til flere eller færre kjøretimer enn eleven selv følte behov for? Har elever kjent seg presset til å kjøre opp før de egentlig følte seg klare?
Noe av det viktigste med en kjøreskole er at du som elev skal føle deg ivaretatt. Det er essensielt at du har kjemi med kjørelæreren og kjenner deg trygg og avslappet under opplæringen. Be gjerne om et møte med kjøreskolen og kjørelæreren før du tar det endelige valget, og husk at det er ingen skam å snu: er du ikke fornøyd, kan du alltids bytte skole. Hvis du er misfornøyd med opplæringen, kan du også holde tilbake betaling eller klage på skolen til Statens Vegvesen. Mange skoler tilbyr rabatt om man kjøper opplæringspakker på forskudd, men vær oppmerksom på at disse ikke kan refunderes og du vil da være “låst” til denne skolen og du kan ikke holde tilbake betaling om du ikke får det du mener du har krav på.
Husk at den billigste ikke alltid er den beste, og det er ikke nødvendigvis noe å spare på å måtte ta flere timer fordi hver time bærer preg av å være litt billig. Når det er sagt, er det heller ikke gitt at det er de store, kjente skolene som er det beste for akkurat deg. Kanskje en liten, privat, lokal skole kan egne seg? Eller trives du best med en kjent, trygg merkevare? Undersøk også om kjøreskolen du har sett deg ut for lappen for personbil, også tilbyr lappen for andre kjøretøy. Du kan spare både tid og penger på å bruke samme kjøreskole til å ta flere førerkort.
Lappen kan være vanskelig å ta - og lett å miste. Svært alvorlige brudd på veitrafikkloven kan gjøre at du som sjåfør mister føreretten, altså at førerkortet inndras, for en kortere eller lengre periode. Mindre forseelser fører til såkalte “prikker” i førerkortet. Disse gjelder for eksempel brudd på fartsgrensen, ulovlig forbikjøring og kjøring på rødt lys. Fire prikker medfører et varselbrev fra politiet om at du risikerer å miste førerkortet hvis du ikke legger om kjøreadferden. Får du åtte prikker i løpet av tre år, mister du retten til å føre motorvogn for seks måneder. Du får prikker som følge av en rettskraftig dom, et vedtatt forelegg eller et vedtatt forenklet forelegg. De kan ikke påklages.
Sørg for å alltid overholde trafikkreglene, frisk gjerne opp kunnskapen fra teoriprøven og sjekk politiets og vegvesenets sider for å holde deg oppdatert på hvilke retningslinjer du må følge. Hvis du blir tatt for å kjøre i ruspåvirket tilstand, vil du som hovedregel automatisk miste førerretten. Ved fartsovertredelser på 26 km/t eller mer der fartsgrensen er 60 km/t eller lavere, og 36 km/t der fartsgrensen er 70 km/t eller høyere, mister du også føreretten.
Hvis du er domfelt eller har fått et forelegg der du mister føreretten, kan du måtte avlegge ny førerprøve for å få lappen tilbake. Mister du lappen for et halvt år eller mindre, trenger du ikke nødvendigvis ta ny førerprøve, men er tapsperioden seks måneder til et år, kreves det vanligvis ny prøve. Mister du lappen for et år eller mer og har brutt trafikale adferdsregler eller bryter trafikale adferdsregler i løpet av prøveperioden, vil du måtte ta førerprøven på nytt.
